Beredskap i fokus?
2011/2012 burde være år hvor beredskap settes i fokus. Til en viss grad har dette kanskje vært tilfelle. I alle fall har svikt i den overordnede nasjonale beredskapen vært fokusert.
Det er vel en viss fare for at dette fokuset blekner noe når man har fått lagt fram en Stortingsmelding om saken, skiftet noen statsråder og etatsledere, slik som det ble etter orkanen i 1992 og storflommen i 1995.
Beredskap har ikke og blir vel ikke noe meritterende tema for sentrale offentlige tjenestemenn, eller virksomhetsledere, og da blir det vel heller ikke en prioritet hos underliggende ledernivå.
Beredskap er ikke noe tema for helter, men et systematisk arbeid for å ha oversikt over, planlegge, samordne og koordinere ressurser som kan være tilgjengelig ved et eventuelt innsatsbehov som alle håper ikke oppstår.
Beredskapsplaner
Beredskapsplaner er ofte av typen fra visjon til arkiv.
Noen av de beredskapsplanene jeg har hatt ansvar for har til og med vært innlåst i safe og hvor bare en avgått tjenestemann kjente koden. Mange av de ansvarlige i disse planene var også for lengst avgått også i fysisk betydning.
Det er mest menn som er angitt som ansvarlige for beredskap, og menns minne kan ofte være noe kort.
Uten at toppledere engasjerer seg og har eieforhold til sin virksomhets beredskap vil man aldri få noe temperatur i beredskapsarbeidet. For at toppledere skal engasjerer seg ser det ut til at det også må inngå som del av vurderings- og belønningssystemene.
Samordning i den nasjonale beredskapen
Mangel på samordning i den nasjonale beredskapen er tidligere dekket i mange offentlige rapporter. For ca 1140 år siden samlet Harald Hårfagre denne nasjonen til ett rike. Når det gjelder nasjonalt beredskapssystem ser det ut som vi konsekvent ønsker å gjøre hevn over denne gjerningen. Selv om Kåre Willoch, (som slett ikke kan benevnes hårfager), med basis i flere rapporter om samfunnssikkerhet har foreslått forbedringer i samordningen, kan det tyde på at vi bare er blitt dårligere på dette området.
Beredskap er ikke bare et nasjonalt ansvar, men også lokalt ansvar i mange typer virksomheter. En ny påminnelse om dette fikk vi i starten på desember med skoleskytingen i Connecticut. Lite er vel gjort både når det gjelder kommunale skoler, videregående skoler og høgskoler når det gjelder beredskap mot denne type hendelser.
Helter har vi bruk for, og de bør hedres bedre enn vi gjør, men de hører innsatsen til. Innsatspersonell gjør sjelden feil. De kan bare gjøre det de kan, med det de har – der de er. Det er beredskapssystemet bakenfor som, både kunnskapsmessig, materiellmessig og treningsmessig, skal sette disse i stand til å gjøre en god innsats.