Brannstatistikk for 2017

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert brannstatistikk for 2017. Statistikken viser bl.a. omfanget av arbeidsoppgavene for de som jobber i brann- og redningsvesenet. Kun 1 av 3 reelle oppdrag var knyttet til branner i 2017. I tillegg kommer en rekke unødige og falske alarmer. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige eller falske alarmer som gjerne skyldes tekniske feil eller feil bruk av utstyr.

Laveste antall omkomne siden 1979

25 personer omkom som følge av branner i 2017. Det er vesentlig lavere enn enn gjennomsnittet siden 1979 som ligger på 62 omkomne per år. Ikke overraskende er det eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige som er mest utsatt. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med den øvrige befolkningen. I tillegg kommer 472 personer med ble fysisk skadet som følge av brann i 2017.

Mange typer branner

Totalt rykket brann- og redningsvesenet ut til 8756 branner i fjor. Gjennomsnittlig innsatstid var mellom 10 og 11 minutter. Ser man nærmere på typen av branner så var 35 prosent bygningsbranner, 12 prosent skogbranner eller brann i kratt og gress, 13 prosent skorsteinsbranner, 113 prosent var brann i kjøretøy og brann i søkkelkasse/-container stod for ca. 9 prosent.

Kjøkkenet det vanligste arnestedet for boligbranner

Foto: Komfyrvaktkampanjen

Det vanligste arnestedet for bygningsbranner er uten tvil kjøkkenet. 58 prosent av alle boligbranner startet i kjøkkenet og i blokkleiligheter øker den andelen til 75 prosent. Det er med andre ord mange gode grunner til å sjekke at man har fungerende brannvarsling og brannslokking i rimelig nærhet til kjøkkenet. Et annet godt råd er å installere komfyrvakt. Det er et godt hjelpemiddel som kan forhindre at ditt hjem går tapt i en brann.

Sjansen for brann øker utover dagen etterhvert som folk står opp men det påpekes at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet. Det er ikke overraskende at brannfaren også øker i vintermånedene når man bruker mer oppvarming og folk er mer hjemme. Desember er den måneden med flest branner.

75 prosent av boligbranner i eneboliger eller boligblokker

Eneboliger stod for 40 prosent av boligbrannene mens boligblokker stod for 35 prosent. Det er en klar overrepresentasjon da ca. 17 prosent av befolkningen bor i boligblokker.

Det ble også meldt inn 662 branner i særskilte brannobjekt. Det representerer en økning på ca. 10 prosent i fra 2016.

 

Du kan lese mer om statistikken her.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i Oktober 2017 ut en ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere.

Bilde av veilederens forside

Hvem gjelder veiledningen for?

Direktoratet sier selv at veiledningen gjelder for private og offentlige virksomheter som eier bygninger. Eierrollen omfatter borettslag, eierseksjonssameiere, profesjonelle eiere som leier ut eiendommer, profesjonelle eiere som bruker egne bygg og offentlige eiere (stat, fylker og kommuner).

Veiledningen kan også lastes ned som PDF her.

Endringer i Forskrift om utførelse av arbeid

Fra om med 1. januar 2018 er det gjort endringer i
«Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Bilde av paragraf-tegnet

Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer
Kapittel 2. Stoffkartotek»

Endringen innebærer at Stoffkartoteket skal være elektronisk og/eller i papirutgave på arbeidsstedet. Kravet om både elektronisk og papirutgave er bortfalt.

I tillegg til Stoffkartoteket skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

Se forskriften

Seminar om arbeid i høyden

I 2017 gjennomførte Arbeidstilsynet en rekke tilsyn i bygg- og anleggsbransjen hvor sikring ved arbeid i høyden stod i fokus. Tilsynene viste at mange enten ikke kjenner til reglene for arbeid i høyden eller av en aller annen grunn har valgt å se bort i fra reglene. Fallulykker er blant de vanligste årsakene til alvorlige skader eller dødsfall i arbeidslivet så det er ikke unaturlig at dette vies stor oppmerksomhet hos Arbeidstilsynet.

Bilde av to som arbeider i høyden

Nå inviterer Arbeidstilsynet, Fellesforbundet og Entreprenørforeningen for bygg og anlegg til gratis seminar om arbeid i høyden. Seminaret tar sikte på erfaringsdeling og økt kunnskap om forebygging av fallulykker.

Seminaret holder i Auditoriet, Statens Park i Tønsberg, bygg D, 17. Januar 2018.

Påmelding innen 10. Januar til ellen.ovrum[at]arbeidstilsynet.no.

Program for seminaret finnes her.

Endringer i personvernreglene i fra Mai 2018

Den 25.  Mai neste år trer den nye felleseuropeiske personvernloven i kraft. I og med at Norge er medlem av EØS og en del av Schengen-samarbeidet vil loven også gjelde i Norge.

Det nye regelverket vil bety nye plikter for alle virksomheter. Regelverket betyr også at man vektlegger ansvarlighet fremfor forhåndskontroll i fra Datatilsynet. Regelverket fører også med seg strengere krav til avviksbehandling, varsling av berørte parter samt et kontinuerlig arbeid med informasjonssikkerhet.

En del foretak vil også få krav på seg til å ha et eget personvernombud. Dette kravet vil gjelde alle private virksomheter som håndterer sensitive opplysninger samt alle offentlige virksomheter. Personvernombudet skal være uavhengig slik at det er godt posisjonert for å passe på at virksomheten følger de nye personvernreglene. Dette vil f.eks. bety at alle som håndterer helseopplysninger må ha personvernombud. Kravet vil også gjelde for aktører som overvåker personer og deres adferd i f.eks. ulike fordelsprogrammer.

Det er all grunn til å tro at det nye regelverket vil bety et stort behov for nye personvernombud i både offentlig og privat sektor. Dette kan for mange virksomheter bli ganske krevende selv om det ikke kreves noen formell sertifisering for å fungere som personvernombud. Det kreves imidlertid god kjennskap til det nye regelverket og her er det nok en del virksomheter som per i dag har mangelfull kjennskap til det kommende regelverket. For mange bør kursing og opplæring stå på agendaen i tiden fremover. Datatilsynet kjører kurs på dette feltet men denne kursvirksomheten vil opphøre når det nye regelverket trer i kraft.

Det nye regelverket vil også få betydning for de som utvikler eller bidrar til utvikling av programvare som inneholder personopplysninger. Her er det laget en prosess på 7 trinn som leder frem til programvare med det som kalles innebygd personvern. Datatilsynet har bl.a. publisert et diagram som viser de 7 trinnene med en mer detaljert beskrivelse. Dette er noe som Datatilsynet har utviklet i samarbeid med sikkerhetseksperter og programutviklere i privat og offentlig sektor.

De nye reglene har selvfølgelig også betydning for de som har fått sine opplysninger registrert. Utgangspunktet her er at de registrerte får styrket sine rettigheter. Når man ber om innsyn skal man få opplysninger om den aktuelle virksomheten behandler personopplysninger. Hvis virksomheten har slike opplysninger har den registrerte krav på å få tilgang til sine opplysninger. Vedkommende kan også kreve å få utlevert en kopi av disse opplysningene. Herunder følger en rekke punkter som forteller hva man har krav på å få ut av informasjon.

Datatilsynet har også utarbeidet en rekke veiledere som viser hva som har endret seg innenfor de ulike områdene som omfattes av personvernet:

Hva betyr de nye personvernreglene for din virksomhet?

Virksomhetens ansvar etter nytt regelverk

Programvareutvikling med innebygd personvern

Vurdering av personvernkonsekvenser etter nytt regelverk

Personvernombud etter nytt regelverk

Grunnleggende personvernprinsipper etter nytt regelverk

De registrertes rettigheter etter nytt regelverk

 

Datatilsynet har også kommet med noen anbefalinger i forhold til hva man bør gjøre nå for å forberede seg på det nye regelverket.

  1. Skaff dere en oversikt over hvilke personopplysninger som behandles i virksomheten i dag. Alle virksomheter som samler inn eller bruker slike opplysninger skal ha en slik oversikt. Dette kravet gjelder også i dag.
  2. Sørg for å oppfylle dagens lovkrav. Overgangen til et nytt regelverk vil bli enklere om dagens lovkrav innfris. Herunder kommer også gode rutiner for internkontroll som er godt kjent i organisasjonen.
  3. Sett dere inn i det nye regelverket. Datatilsynet har publisert hele forordningsteksten samt en rekke veiledere.
  4. Lag rutiner for å følge de nye reglene. Se på dagens rutiner for behandling av personopplysninger og oppdater de slik at de er i tråd med det nye regelverket. Sørg for å dokumentere de nye rutinene og lag en plan for implementering av evt. endringer. Har dere systemer som innfrir kravene til bl.a. innebygd personvern? Klarer dere å fange opp og besvare evt. henvendelser i fra borgere innen 1 måned?

Kilder: Datatilsynet.no og DN.no