av HMS.no | Risikovurdering, Siste artikler
Arbeidstilsynet har i løpet av 4 måneder gjennomført 2 aksjoner spesielt rettet mot farlig arbeid i høyden i bygge- og anleggsbransjen. Aksjonene inngår i Arbeidstilsynet sin innsats rettet mot bygge- og anleggsbransjen hvor man i løpet av de siste 3 årene har gjennomført over 11000 tilsyn. Årsaken til de hyppige kontrollene er at denne bransjen er risikoutsatt. Tilsynet har også tidligere varslet at de vil utstede gebyrer oftere for å redusere antall fall- og klemulykker i bransjen.
Illustrasjonsfoto i fra Pixabay.com
I aksjonen som ble gjennomført i uke 22 og 23 i mai måned ble 336 virksomheter kontrollert og 136 av disse fikk arbeid stanset som en følge av de kontrollene som ble foretatt. I overkant av 50 virksomheter risikerte overtredelsesgebyrer som en følge av aksjonen. I siste halvdel av august gjennomførte tilsynet en ny runde med kontroller og denne gangen ble 345 virksomheter kontrollert og 150 av disse fikk arbeid stanset. I denne runden var det ca. 90 virksomheter som risikerte overtredelsesgebyrer. Arbeidstilsynet har listet opp de vanligste funnene i aksjonene:
- Usikret arbeid på tak
- Mangel på stillas
- Manglende kollektiv sikring
- Mangelfull sikring av stillas og stiger
- Farlig arbeid på kanter og utsparinger
- Farlige adkomstveier
- Manglende opplæring vedrørende bruk av stillas
- Manglende opplæring ved montering av stillas
- Manglende merking/skilt/kontrollrapport
- Manglende rekkverk
- For dårlig forankring, infesting/fundamentering
- Manglende HMS-kort
I de tilfeller hvor arbeid har blitt stanset har det for en stor del dreid seg om farlig arbeid i høyden og alle stansinger ble begrunnet med overhengende fare for liv og helse. Arbeidstilsynet vil fortsette innsatsen i bygge- og anleggsbransjen med både tilsyn og veiledning. Innsatsen gjøres i samarbeid med bransjen selv.
Arbeid i høyden
Arbeid i høyden er definert som arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til et lavere nivå. Typisk arbeid som omfattes av dette er arbeid i stillas, arbeid i stige, arbeid på dekker og arbeid i personløfter. Ulykker i forbindelse med arbeid i høyden er dessverre en av de vanligste årsakene til skader og dødsfall i arbeidslivet.
Som arbeidsgiver er det en rekke ting som som kan gjøres for å gjøre arbeidsplassen tryggere. Arbeidstilsynet har selv listet opp en 8 punkter som man bør tenke på:
- Legg atkomsten så nær arbeidsområde som mulig.
- Velg trappetårn til atkomst.
- Planlegg lagringsplassen for arbeidet; området for lagringsplass er en del av arbeidsområdet.
- Sørg for at arbeidsutstyret blir kontrollert før bruk. Utstyr som ikke er i orden skal tas ut av bruk.
- Benytt løfteutstyr/kran for transport/heising av materialer.
- God belysning gjør arbeidet lettere og sikrere.
- En ryddig arbeidsplass øker sikkerheten.
- Husk ansvar for tredjeperson.
Arbeidstilsynet har også listet opp en rekke punkter som gjelder for bruk av stige og bruk av stillas.
Illustrasjonsfoto i fra Pixabay
Bruk av stige (Kilde: Arbeidstilsynet)
- Stige skal i hovedsak brukes til adkomst, og ikke som arbeidsplattform.
- Stige kan brukes når det på bakgrunn av risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
- Stigen skal oppstilles på en slik måte at stabiliteten er sikret under bruk.
- Stigen skal sikres mot utglidning. Så langt det er praktisk mulig skal stigen festes i toppen eller sikres på annen måte.
- Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt.
- Stigen må rage minst 1 meter over adkomstnivået. Dette gjør det enklere å gå av og på stigen.
- Når en stige skal brukes som atkomst skal den alltid sikres i toppen.
Bruk av stillas (Kilde: Arbeidstilsynet)
- Stillasmontører skal ha opplæring i montering av stillas. Det er ulike krav til opplæring avhengig av høyden på øverste stillasgulv. Se forskrift om utførelse av arbeid kap. 17 i høyre marg.
- Brukere av stillas skal ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset.
- Fundamentering. Stillaset skal være solid understøttet. Det må kontrolleres jevnlig om det har skjedd setninger i grunnen.
- Adkomst. Stillaset må ha en sikker atkomst.
- Skilting. Stillas skal være merket med et lett synlig skilt som viser om stillaset er trygt å bruke, alternativt om at det ikke er tillatt å bruke.
- Forankring. Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende må ha tilstrekkelig forankring. Forankringene må dimensjoneres for til belastningene stillaset utsettes for. Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.
- Stillasgulv. Stillasgulvet må være festet slik at det ikke vipper og forskyver seg ved normal bruk, og stillasgulvet skal være tett slik at ting ikke faller ned på andre.
- Rekkverk. Stillas skal som hovedregel være utstyrt med rekkverk i form av hånd-, kne- og fotlist. Dersom fotlist ikke er tilstrekkelig for å forhindre at gjenstander kan falle ned, skal rekkverket dekkes med nett eller skjermer. Avstand til vegg skal være maks 0,30 m.
Les mer om arbeid i høyden på Arbeidstilsynet sin faktaside
Vær også oppmerksom på at reglene for arbeid i høyden ble endret i fra 1. januar 2016. Du kan lese mer om de ulike endringene her.
av HMS.no | Siste artikler
Fra 1.juli 2017 er det gjort endringer i Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i virksomheter (internkontrollforskriften) § 1 ved at to nye strekpunkter er tatt inn:
– Forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet
– Forebygging av uønskede tilsiktede hendelser
Formålet med endringene er å synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å forebygge tilsiktede uønskede hendelser som terror o. l. gjennom det systematiske HMS-arbeidet.
Kontakt oss gjerne på firmapost@venator.no for ytterligere informasjon eller bistand.
av HMS.no | Nyheter, Siste artikler
Mange er allerede i full gang med båt- og badesesongen men dessverre viser en undersøkelse at det kan være en del av oss som går rundt med en falsk trygghetsfølelse når vi oppholder oss på og ved vann. I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Redningsselskapet oppgir 4 av 10 vesteiere at de har oppblåsbar flytevest. Av disse er det kun 13 prosent som er klar over at de selv må kontrollere vesten før den er klar til bruk.
Nye og moderne vester har ofte funksjonalitet som er ganske lik. Når vesten kommer i kontakt med vann vil en utløsertablett aktivere en gasspatron som deretter sørger for at vesten blåses opp.
Undersøkelsen viser tydelig at de færreste kjenner til vedlikeholdsbehovet for slike vester og at enkelte deler faktisk skal byttes ut regelmessig for å sikre at vesten fungerer som planlagt. Utløsertabletten som sørger for at gasspatronen faktisk blåser opp vesten når den kommer i kontakt med vann regnes f.eks. som ferskvare og er utstyrt med utløpsdato. Blir den for gammel er det en risiko for at vesten ikke blåses opp i det hele tatt.
Redningsselskapet arrangerte i April i år “sjekk vesten-dagen” med den hensikt å få flere til å kontrollere sine vester. Dagen er passert men det betyr ikke at du ikke kan kontrollere vesten selv eller evt. få noen til å hjelpe deg med å kontrollere den.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har presentert en kort liste over hva som bør kontrolleres regelmessig for oppblåsbare redningsvester:
- Gasspatron: Skru løs patronen og sjekk at den er hel og uten skader. Du kan også bruke en kjøkkenvekt til å kontrollere om den veier det samme som står oppgitt.
- Utløsertablett: Sjekk at tabletten ikke er ødelagt. Sjekk også at den ikke har vært utsatt for fukt og at den ikke er utløpt på dato.
- Vesten skal være tett: Blås opp vesten med f.eks. en sykkelpumpe og sjekk at den holder på luften i minst 24 timer. Følg leverandørens instruksjoner.
DSB presenterer også en del fakta knyttet til aktivitet ved vann. Alle som er i fritidsbåter under 8 meter skal ha på seg egnet redningsvest når båten er i fart. Ansvaret for at korrekt utstyr er tilgjengelig faller på båtfører og båtens eier mens ansvaret for at det brukes faller på den enkelte. For barn under 15 år er det båtførers ansvar å sørge for at de har på seg redningsvest når båten er i fart. Flytevester skal være CE-merket.
Du kan lese mer om sikker bruk av flytevest hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap og www.sikkerhverdag.no.
Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap
av HMS.no | Nyheter, Siste artikler
Tall i fra SSB og tall basert på Arbeidstilsynet sine egne kontroller viser at det skjer for mange ulykker knyttet til arbeid i høyden innen bygg og anlegg. For å redusere antallet ulykker vil Arbeidstilsynet gjennomføre en aksjon over hele landet i uke 22 og 23 med særskilt fokus på nettopp arbeid i høyden i bygge- og anleggsbransjen. I forkant av aksjonen varsler også tilsynet at de vil ilegge overtredelsesgebyrer i flere tilfeller enn det som har vært vanlig før.
I fjor fikk 500 virksomheter i bygge- og anleggsbransjen arbeid stanset i forbindelse med Arbeidstilsynet sine kontroller. Totalt 3500 virksomheter innen bygg og anlegg ble kontrollert.
Tallene i fra Arbeidstilsynet er dessverre ikke spesielt overraskende når vi i fra tidligere vet at Statistisk Sentralbyrå har statistikk som viser at 1150 arbeidstakere under 25 år blir skadet i arbeidslivet hvert år. 1 av 4 ulykker skjer innen bygg og anlegg og blant de vanligste ulykkene er fallulykker og ulykker hvor arbeidstaker blir truffet av fallende gjenstander. Arbeidstilsynet presenterte i den forbindelse en liste med 10 huskeregler for opplæring på arbeidsplassen.
I den kommende aksjonen vil inspektørene kontrollere om det er gjennomført risikovurdering for arbeid i høyden og om arbeidsområder som er høyere enn 2 meter er sikret med kollektive tiltak som f.eks. stillas og rekkverk. Stillas er sammen med stiger og adkomst til tak også områder som vil bli kontrollert.
Gebyrene for overtredelser vil variere men har en øvre grense på 15G eller ca. 1 400 000 kroner.
Kilde: Arbeidstilsynet.no
av HMS.no | Brannvern, Nyheter
DSB publiserte nylig statistikk som viser at nesten halvparten av alle brannvesentes utrykninger til private hjem i 2016 skyldes komfyrbranner. Hele 1344 av 3138 branner i private hjem hadde sitt utgangspunkt i komfyren. Det er ikke mye som skal til før det går galt når komfyren er i bruk. Dette er også årsaken til at det i alle nye hjem er krav til komfyrvakt.
Statistikken viser også at de fleste branner med utgangspunkt i komfyren skjer på dagtid og da er det gjerne flest eldre mennesker som rammes. De fleste dødsfall skjer imidlertid om natten og da er det gjerne unge mennesker i alkoholpåvirket tilstand som rammes.
Komfyrvaktkampanje
En komfyrvakt fungerer ved at det installeres en sensor og en strømbryter. Sensoren overvåker kokeplatene og vil varsle dersom den oppdager fare for brann. Dersom ingen reagerer på alarmen vil strømmen til komfyren kuttes.
Den 8. februar ble det arrangert en nasjonal komfyrvaktkampanje hvor over 200 brannvesen, feiervesen og el-tilsyn hadde aktiviteter over hele landet. Denne kampanjen er en del av en nasjonal satsing på brannforebyggende tiltak som strekker seg frem til 2020.
Les mer hos DSB
Les mer om komfyrvakt hos sikkerhverdag.no
