Brannstatistikk for 2017

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert brannstatistikk for 2017. Statistikken viser bl.a. omfanget av arbeidsoppgavene for de som jobber i brann- og redningsvesenet. Kun 1 av 3 reelle oppdrag var knyttet til branner i 2017. I tillegg kommer en rekke unødige og falske alarmer. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige eller falske alarmer som gjerne skyldes tekniske feil eller feil bruk av utstyr.

Laveste antall omkomne siden 1979

25 personer omkom som følge av branner i 2017. Det er vesentlig lavere enn enn gjennomsnittet siden 1979 som ligger på 62 omkomne per år. Ikke overraskende er det eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige som er mest utsatt. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med den øvrige befolkningen. I tillegg kommer 472 personer med ble fysisk skadet som følge av brann i 2017.

Mange typer branner

Totalt rykket brann- og redningsvesenet ut til 8756 branner i fjor. Gjennomsnittlig innsatstid var mellom 10 og 11 minutter. Ser man nærmere på typen av branner så var 35 prosent bygningsbranner, 12 prosent skogbranner eller brann i kratt og gress, 13 prosent skorsteinsbranner, 113 prosent var brann i kjøretøy og brann i søkkelkasse/-container stod for ca. 9 prosent.

Kjøkkenet det vanligste arnestedet for boligbranner

Foto: Komfyrvaktkampanjen

Det vanligste arnestedet for bygningsbranner er uten tvil kjøkkenet. 58 prosent av alle boligbranner startet i kjøkkenet og i blokkleiligheter øker den andelen til 75 prosent. Det er med andre ord mange gode grunner til å sjekke at man har fungerende brannvarsling og brannslokking i rimelig nærhet til kjøkkenet. Et annet godt råd er å installere komfyrvakt. Det er et godt hjelpemiddel som kan forhindre at ditt hjem går tapt i en brann.

Sjansen for brann øker utover dagen etterhvert som folk står opp men det påpekes at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet. Det er ikke overraskende at brannfaren også øker i vintermånedene når man bruker mer oppvarming og folk er mer hjemme. Desember er den måneden med flest branner.

75 prosent av boligbranner i eneboliger eller boligblokker

Eneboliger stod for 40 prosent av boligbrannene mens boligblokker stod for 35 prosent. Det er en klar overrepresentasjon da ca. 17 prosent av befolkningen bor i boligblokker.

Det ble også meldt inn 662 branner i særskilte brannobjekt. Det representerer en økning på ca. 10 prosent i fra 2016.

 

Du kan lese mer om statistikken her.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komfyrbranner står for 43 prosent av brannvesenets utrykninger

Bilde av kjøkken utsatt for komfyrbrann

DSB publiserte nylig statistikk som viser at nesten halvparten av alle brannvesentes utrykninger til private hjem i 2016 skyldes komfyrbranner. Hele 1344 av 3138 branner i private hjem hadde sitt utgangspunkt i komfyren. Det er ikke mye som skal til før det går galt når komfyren er i bruk. Dette er også årsaken til at det i alle nye hjem er krav til komfyrvakt.

Statistikken viser også at de fleste branner med utgangspunkt i komfyren skjer på dagtid og da er det gjerne flest eldre mennesker som rammes. De fleste dødsfall skjer imidlertid om natten og da er det gjerne unge mennesker i alkoholpåvirket tilstand som rammes.

Komfyrvaktkampanje

En komfyrvakt fungerer ved at det installeres en sensor og en strømbryter. Sensoren overvåker kokeplatene og vil varsle dersom den oppdager fare for brann. Dersom ingen reagerer på alarmen vil strømmen til komfyren kuttes.

Den 8. februar ble det arrangert en nasjonal komfyrvaktkampanje hvor over 200 brannvesen, feiervesen og el-tilsyn hadde aktiviteter over hele landet. Denne kampanjen er en del av en nasjonal satsing på brannforebyggende tiltak som strekker seg frem til 2020.

Les mer hos DSB

Les mer om komfyrvakt hos sikkerhverdag.no

Hvem er pålagt å ha branndokumentasjon?

Hvem som skal ha branndokumentasjon fremkommer i forskrift om brannforebyggende tiltak og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Disse forskriftene går også under navnene forebyggendeforskriften og internkontrollforskriften.

Kort fortalt gjelder kravet om branndokumentasjon for alle brannobjekter. Dersom du har et særskilt brannobjekt er kravene noe strengere.

Definisjon av brannobjekt fra forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn:

Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier.

I og med at kravene til branndokumentasjon også er knyttet mot internkontrollforskriften vil kravene gjelde for de som driver virksomhet. Det betyr at man ikke trenger branndokumentasjon for sin egen bolig.

Bilde av symbolet for paragrafer under en lupe.

Særskilt brannobjekt

Særskilte brannobjekter er brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens paragraf 13. Enkelt fortalt er særskilte brannobjekter de objektene hvor det er fare for tap av mange liv, objekter med særskilt brannfare hvor brann vil kunne ha store konsekvenser for samfunnet samt objekter som regnes som viktige i et kulturhistorisk perspektiv.

Hvem har ansvaret og hvilke krav stilles?

Det er eier av de ulike objektene som har ansvaret for at kravene som fremkommer i lov og forskrift etterleves. Hvilke krav som gjelder for de ulike objektene avhenger av om det er et særskilt brannobjekt eller ikke. Eier av et objekt kan ikke fraskrive seg sine forpliktelser gjennom avtale. Det betyr for eksempel at eier ikke kan fraskrive seg ansvaret ved å henvise til leietakere eller brannvernleder.

For øvrig fremgår de generelle kravene til eiere og brukere av brannobjekter i forskriftens paragraf 2. I tillegg er det krav til organisatoriske- og tekniske tiltak i særskilte brannobjekter i paragraf 3 og 4. Herunder beskrives også krav om brannvernleder i særskilte brannobjekter. Brannvernleder er eiers representant og skal blant annet delta ved tilsyn. Eier er som tidligere nevnt ikke fritatt for ansvar selv om objektet har en brannvernleder.

Oppdatert branndokumentasjon er verdifullt

Det er mange gode grunner til å stille krav til branndokumentasjonen på de objektene eier og eventuelt vurderer å overta. Økonomi er blant de faktorene som man definitivt bør ha i bakhodet ved vurdering av branndokumentasjonen i de ulike objektene. Det blir fort kostbart dersom man plutselig oppdager at man har overtatt objekter hvor det kreves større oppgraderinger i alarmanlegg, sprinkleranlegg eller kanskje ombygginger for at objektet skal tilfredsstille kravene til rømningsveier

For nybygg vil noe av dokumentasjonen knyttet til brannsikkerhet inngå som en del av den FDV-dokumentasjonen man skal få overlevert i forbindelse med overtakelse av objektet. Denne dokumentasjonen er veldig ofte ikke tilpasset den videre driftsfasen for objektet. Det kan derfor være lurt å stille krav til denne dokumentasjonen i en tidlig fase ved nybygg.

Blant den dokumentasjonen som det kan være lurt å se etter ved overtakelse av bygg finner vi branntekniske tegninger, brannstrategi, ferdigattest, tilsynsrapporter, branntekniske tilstandsvurderinger, oversikt over brannverntiltak samt organisering av brannvernet.

Branntekniske tegninger: Tegninger som viser hvor og hvilke branntekniske installasjoner som er en del av objektet. Rømningsplaner, plantegninger, snittegninger og situasjonskart er også aktuelle tegninger.

Brannstrategi: Angir/ beskriver et samlet sett med overordnede branntekniske ytelseskrav for bygget. Teknisk forskrift (TEK 10) angir minimumskravene som er fastsatt for brannsikkerhet i bygninger.

Ferdigattest: Attest som viser at saken er ferdig behandlet. Utstedes basert på innsendt informasjon og kan således trekkes tilbake om den er gitt på bakgrunn av feilaktig informasjon.

Tilsynsrapporter: Rapporter som er tilsendt objektet fra branntilsyn. Her vil det fremgå om tilsynet har bemerkninger til brannsikkerheten i bygget.

Branntekniske tilstandsvurderinger: Disse vurderingene er gjerne utarbeidet av branningeniører og forteller hvordan den branntekniske tilstanden til bygget er.

Brannverntiltak: Hvilke tiltak har man satt i gang for å bedre brannsikkerheten i objektet? Dette kan være tiltak som er gjennomført, under utføring eller som er planlagt gjennomført.

Organisering av brannvernet: Viser hvem har ansvar og myndighet i forhold til brannvern i objektet. Dette er gjerne et organisasjonskart som viser ansvarsområder med oversikt over hvem som er eier, brannvernleder, kontaktpersoner hos leietakere, nødvendig kontaktinformasjon, hvem som skal varsles ved en hendelse etc.

 

Relevante linker:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Brann og eksplosjonsvernloven

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetssamarbeid i virksomheter

Trenger du hjelp med din branndokumentasjon? Kontakt oss i Venator as. Vi har branningeniører med lang erfaring. Vi hjelper deg gjerne med blant annet etablering av branndokumentasjon, branntekniske tilstandsvurderinger, branntegninger, dialog med tilsynsmyndigheter, brannstrategi og brannvernledertjenester.

Vi kan også tilby brannbok på internett gjennom vårt nettbaserte system Vergo.