Konflikt og arbeidsmiljø

Konflikter i seg selv er ikke en arbeidsmiljøbelastning, men kan ha positive effekter. Det er håndtering av konflikter som fører til arbeidsmiljøbelastninger. Arbeidsmiljøloven har ingen spesifikke krav eller pålegg når det gjelder konflikt.

Loven har imidlertid krav om:

  • At arbeiderne skal ha “full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger” (Aml § 1)
  • At arbeiderne ikke skal utsettes for “trakasseringer, vold, trusler og annen utilbørlig belastning som følger av kontakt med andre” (Aml § 4.3)

Å være i et arbeidsmiljø som er preget av konflikt, enten man er direkte part, medspiller for part, eller gjør forsøk på å være nøytral, innebærer brudd på kravet om full trygghet mot psykiske skadevirkninger og utilbørlige belastninger. Arbeidstilsynets tilsynsprakis viser også at man fra myndighetenes side ikke aksepterer at arbeidsmiljøet er konfliktfylt. Mange virksomheter har fått anmerkninger etter tilsyn både for at konflikt, trakassering og mobbing ikke er vurdert som risiko, og for at man ikke har forutsigbare rutiner for håndtering av konflikter hvis slike oppstår.

Arbeidsgivers styringsrett

Særlig vanskelig blir arbeidsmiljøet dersom lederen, eller noen nær lederen er direkte part i konflikten. I slike situasjoner ser man ikke sjelden at ledelsen påberoper seg “arbeidsgivers styringsrett” som “maktmiddel” i sin partsinteresse.

Denne styringsretten har imidlertid mange begrensninger nedfelt både i lov og forskrifter. Det er ikke tvil om at arbeidsgiver både har rett og plikt til å avgjøre hvilket arbeid som skal utføres, hvem som skal utføre arbeidsoppgaver og resultatkrav til utførelsen. Hvordan arbeidet i detalj skal gjennomføres ligger i grenseland for fri utøvelse av styringsrett. Her stiller lov og forskrift opp en rekke krav bl.a:

  • Krav om informasjon og medvirkning til systemer for planlegging og gjennomføring av oppgaver
  • Mulighet for selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar
  • Opplæring slik at arbeidsoppgavene kan gjennomføres
  • Medvirkning ved innføring og utøvelse av internkontroll

Utøvelse av styringsrett uten å iaktta disse kravene, og uten å kunne begrunne sin styring, fører lett til overtredelse av forbudet mot trakassering da det er rimelig å anta at den underordnede i de aller fleste tilfeller vil være en underlegen part.

Overordnet ansvar for konflikthåndtering

Det overordnede ansvaret for å håndtere konflikter slik at det ikke fører til arbeidsmiljømessige belastninger ligger hos arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som skal legge til rette slik at konflikter ikke oppstår. Arbeidsgiver skal eventuelt også følge opp slik at konflikter blir bilagt eller løst. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke til at bilegge konflikter og til å varsle om helseskadelige forhold som arbeidstakeren blir kjent med. Konflikt regnes absolutt som et helseskadelig forhold. Bedriftens verneombud har også samme varslingsplikt.

Hva så når arbeidsgiver er direkte part i konflikter? Selv om arbeidsgiver er part i konflikter abdiseres ikke arbeidsgiveransvaret av denne grunnen. Det er imidlertid å forvente at arbeidsgiver har innsikt nok til allerede på et tidlig tidspunkt å trekke inn en nøytral part i håndtering av konflikten.

Hensikten med en nøytral part når arbeidsgiver er direkte part i konflikten er å ivareta det faktum at arbeidsgiver representerer en maktposisjon i utgangspunktet. Grensen til trakassering kan derfor lett overskrides dersom arbeidsgiveren selv håndterer konflikten. Det andre forholdet er at en konflikt på eskalert nivå ikke kan ”vedtas” bilagt. Kapitulasjon og overgivelse er særdeles dårlige virkemidler i konfliktløsning på virksomhetsnivå.

Fasit må utvikles i samarbeid mellom partene, enten med en nøytral part som megler, eller en dommer ut fra en avveining av begge parters begrunnelser. Begge delene krever at en megler eller en dommer både har integritet, tillit og innsikt.

Litt spesielt er det når konflikten som oppstår er mellom ansatt og kunde/bruker av tjeneste/leverandør. Her er grensen for hva man må kunne ta av belastninger høyere enn hva den er mellom medarbeidere i virksomheten. Ut fra arbeidsgiveransvaret vil imidlertid arbeidsgiver ikke kunne se bort i fra kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø. Den klemma som arbeidsgiver her kommer opp i er ikke enkel å håndtere.

Virkemidler for konflikthåndtering i arbeidslivet

Hvilke virkemidler har man da å spille på i forholdet til konflikter i arbeidsmiljøet?

Noen virkemidler har man gjennom krav som allerede er satt i lov og forskrift. Slike virkemidler er bl.a:

  • Krav til risikovurdering som selvfølgelig også skal omhandle risiko for psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som konflikt, trakassering, mobbing, utstenging, vold og trusler.
  • Rutiner for å avdekke og rette opp forhold når det gjelder arbeidsmiljøet
  • Kartlegging og vurdering av sykefravær

Noen virksomheter har arbeidsmiljøutvalg som kan behandle konflikttema i en innledende fase, men som ikke bør inn i konflikter på høyt eskalert nivå. Arbeidsmiljøet i virksomheten vil ikke være tjent med at arbeidsmiljøutvalget oppfattes som part i en konflikt, eller gir uttale om konflikter etter votering.

Samarbeid med partenes tillitsvalgte kan være en nyttig kanal for dialog mellom partene som bør utnyttes.

Bedriftshelsetjeneste vil for de virksomheter som har det ha en fri og uavhengig stilling. De kan dermed ha tilgang til kompetente meglere ved en konflikt der arbeidsgiver selv er part i saken.

I de fleste tilfeller, hvor lederen selv ikke er part i konflikten, er det utøvelse av lederskap og styringsrett som er det beste virkemidlet ved konfliktløsning på arbeidsplassen. Den produksjonslekkasjen som konfliktfylte arbeidsmiljøer utgjør og de helsemessige belastningene som medarbeidere kan bli påført gjør at dette er et viktig lederskapskrav som alle arbeidsgivere og personalledere må oppfylle. Konflikthåndtering bør derfor inngå i arbeidsgiveres pålagte HMS-opplæring.

Total kvalitet – TQM

Prinsippene i en moderne HMS-ledelse består av prosesser som i større og større grad anerkjennes som en del av de sentrale styringsprinsippene. At resultater og kvalitet påvirkes av HMS-arbeidet bør i dag være en kjensgjerning. Det bør ikke være en overraskelse hver gang en skade eller uønsket hendelse inntreffer.

Begrepet Total kvalitet (TQM) er ment å vise at disse faktorene spiller inn på hverandre.

Hvordan kan man definere hva som er Total kvalitet?

En definisjon på Total kvalitet kan være:

Å levere varer og tjenester overfor kunder:

  • til riktig tid
  • til riktig pris

Å levere varer og tjenester med de egenskaper som dekker kundens opplevde behov, på en slik måte at ansatte, kunder og tredjepart:

  • ikke påføres helsemessige belastninger
  • ikke påføres skader
  • får minimalt forbruk av ikke fornybare ressurser
  • får utelukket varige belastninger på det ytre miljøet

Hvis du vil vite mer om hva vi legger i begrepet Total kvalitet (TQM), ta kontakt med oss på telefon 23 00 86 60.