Ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i Oktober 2017 ut en ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere.

Bilde av veilederens forside

Hvem gjelder veiledningen for?

Direktoratet sier selv at veiledningen gjelder for private og offentlige virksomheter som eier bygninger. Eierrollen omfatter borettslag, eierseksjonssameiere, profesjonelle eiere som leier ut eiendommer, profesjonelle eiere som bruker egne bygg og offentlige eiere (stat, fylker og kommuner).

Veiledningen kan også lastes ned som PDF her.

Endringer i Forskrift om utførelse av arbeid

Fra om med 1. januar 2018 er det gjort endringer i
«Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Bilde av paragraf-tegnet

Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer
Kapittel 2. Stoffkartotek»

Endringen innebærer at Stoffkartoteket skal være elektronisk og/eller i papirutgave på arbeidsstedet. Kravet om både elektronisk og papirutgave er bortfalt.

I tillegg til Stoffkartoteket skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

Se forskriften

Seminar om arbeid i høyden

I 2017 gjennomførte Arbeidstilsynet en rekke tilsyn i bygg- og anleggsbransjen hvor sikring ved arbeid i høyden stod i fokus. Tilsynene viste at mange enten ikke kjenner til reglene for arbeid i høyden eller av en aller annen grunn har valgt å se bort i fra reglene. Fallulykker er blant de vanligste årsakene til alvorlige skader eller dødsfall i arbeidslivet så det er ikke unaturlig at dette vies stor oppmerksomhet hos Arbeidstilsynet.

Bilde av to som arbeider i høyden

Nå inviterer Arbeidstilsynet, Fellesforbundet og Entreprenørforeningen for bygg og anlegg til gratis seminar om arbeid i høyden. Seminaret tar sikte på erfaringsdeling og økt kunnskap om forebygging av fallulykker.

Seminaret holder i Auditoriet, Statens Park i Tønsberg, bygg D, 17. Januar 2018.

Påmelding innen 10. Januar til ellen.ovrum[at]arbeidstilsynet.no.

Program for seminaret finnes her.

Nesten 9 av 10 eiere av oppblåsbare redningsvester kjenner ikke til hvordan vesten skal vedlikeholdes

Bilde av gutt som padler på brett

Mange er allerede i full gang med båt- og badesesongen men dessverre viser en undersøkelse at det kan være en del av oss som går rundt med en falsk trygghetsfølelse når vi oppholder oss på og ved vann. I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Redningsselskapet oppgir 4 av 10 vesteiere at de har oppblåsbar flytevest. Av disse er det kun 13 prosent som er klar over at de selv må kontrollere vesten før den er klar til bruk.

Nye og moderne vester har ofte funksjonalitet som er ganske lik. Når vesten kommer i kontakt med vann vil en utløsertablett aktivere en gasspatron som deretter sørger for at vesten blåses opp.

Undersøkelsen viser tydelig at de færreste kjenner til vedlikeholdsbehovet for slike vester og at enkelte deler faktisk skal byttes ut regelmessig for å sikre at vesten fungerer som planlagt. Utløsertabletten som sørger for at gasspatronen faktisk blåser opp vesten når den kommer i kontakt med vann regnes f.eks. som ferskvare og er utstyrt med utløpsdato. Blir den for gammel er det en risiko for at vesten ikke blåses opp i det hele tatt.

Redningsselskapet arrangerte i April i år “sjekk vesten-dagen” med den hensikt å få flere til å kontrollere sine vester. Dagen er passert men det betyr ikke at du ikke kan kontrollere vesten selv eller evt. få noen til å hjelpe deg med å kontrollere den.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har presentert en kort liste over hva som bør kontrolleres regelmessig for oppblåsbare redningsvester:

  1. Gasspatron:  Skru løs patronen og sjekk at den er hel og uten skader. Du kan også bruke en kjøkkenvekt til å kontrollere om den veier det samme som står oppgitt.
  2. Utløsertablett: Sjekk at tabletten ikke er ødelagt. Sjekk også at den ikke har vært utsatt for fukt og at den ikke er utløpt på dato.
  3. Vesten skal være tett: Blås opp vesten med f.eks. en sykkelpumpe og sjekk at den holder på luften i minst 24 timer. Følg leverandørens instruksjoner.

 

DSB presenterer også en del fakta knyttet til aktivitet ved vann. Alle som er i fritidsbåter under 8 meter skal ha på seg egnet redningsvest når båten er i fart. Ansvaret for at korrekt utstyr er tilgjengelig faller på båtfører og båtens eier mens ansvaret for at det brukes faller på den enkelte. For barn under 15 år er det båtførers ansvar å sørge for at de har på seg redningsvest når båten er i fart. Flytevester skal være CE-merket.

Du kan lese mer om sikker bruk av flytevest hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap og www.sikkerhverdag.no.

Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

 

Arbeidstilsynet varsler flere gebyrer for å redusere antall fallulykker i bygge- og anleggsbransjen

Bilde av anleggsarbeider i høyden

Tall i fra SSB og tall basert på Arbeidstilsynet sine egne kontroller viser at det skjer for mange ulykker knyttet til arbeid i høyden innen bygg og anlegg. For å redusere antallet ulykker vil Arbeidstilsynet gjennomføre en aksjon over hele landet i uke 22 og 23 med særskilt fokus på nettopp arbeid i høyden i bygge- og anleggsbransjen. I forkant av aksjonen varsler også tilsynet at de vil ilegge overtredelsesgebyrer i flere tilfeller enn det som har vært vanlig før.

I fjor fikk 500 virksomheter i bygge- og anleggsbransjen arbeid stanset i forbindelse med Arbeidstilsynet sine kontroller. Totalt 3500 virksomheter innen bygg og anlegg ble kontrollert.

Tallene i fra Arbeidstilsynet er dessverre ikke spesielt overraskende når vi i fra tidligere vet at Statistisk Sentralbyrå har statistikk som viser at 1150 arbeidstakere under 25 år blir skadet i arbeidslivet hvert år. 1 av 4 ulykker skjer innen bygg og anlegg og blant de vanligste ulykkene er fallulykker og ulykker hvor arbeidstaker blir truffet av fallende gjenstander. Arbeidstilsynet presenterte i den forbindelse en liste med 10 huskeregler for opplæring på arbeidsplassen.

I den kommende aksjonen vil inspektørene kontrollere om det er gjennomført risikovurdering for arbeid i høyden og om arbeidsområder som er høyere enn 2 meter er sikret med kollektive tiltak som f.eks. stillas og rekkverk. Stillas er sammen med stiger og adkomst til tak også områder som vil bli kontrollert.

Gebyrene for overtredelser vil variere men har en øvre grense på 15G eller ca. 1 400 000 kroner.

Kilde: Arbeidstilsynet.no

Komfyrbranner står for 43 prosent av brannvesenets utrykninger

Bilde av kjøkken utsatt for komfyrbrann

DSB publiserte nylig statistikk som viser at nesten halvparten av alle brannvesentes utrykninger til private hjem i 2016 skyldes komfyrbranner. Hele 1344 av 3138 branner i private hjem hadde sitt utgangspunkt i komfyren. Det er ikke mye som skal til før det går galt når komfyren er i bruk. Dette er også årsaken til at det i alle nye hjem er krav til komfyrvakt.

Statistikken viser også at de fleste branner med utgangspunkt i komfyren skjer på dagtid og da er det gjerne flest eldre mennesker som rammes. De fleste dødsfall skjer imidlertid om natten og da er det gjerne unge mennesker i alkoholpåvirket tilstand som rammes.

Komfyrvaktkampanje

En komfyrvakt fungerer ved at det installeres en sensor og en strømbryter. Sensoren overvåker kokeplatene og vil varsle dersom den oppdager fare for brann. Dersom ingen reagerer på alarmen vil strømmen til komfyren kuttes.

Den 8. februar ble det arrangert en nasjonal komfyrvaktkampanje hvor over 200 brannvesen, feiervesen og el-tilsyn hadde aktiviteter over hele landet. Denne kampanjen er en del av en nasjonal satsing på brannforebyggende tiltak som strekker seg frem til 2020.

Les mer hos DSB

Les mer om komfyrvakt hos sikkerhverdag.no