Normerte begreper innen HMS

av | Risikovurdering

Risikovurdering:

Riskovurdering er en vurdering av risiko knyttet til virksomheten i samsvar med kravene i internkontrollforskriftens § 5, pkt 6. Internkontrollforskriftens bestemmelser er felles for følgende sikkerhetslovområder:

  • Arbeidsmiljøloven
  • Brann- og eksplosjonsvernloven
  • Forurensningsloven
  • Sivilforsvarsloven
  • Lov om tilsyn med elektriske anlegg
  • Produktkontrolloven
  • Genteknologiloven
  • Strålevernloven

Risikovurderingen baserer seg på uønskede hendelser knyttet til virksomheten og konsekvensene av disse hendelsene, holdt opp mot virksomhetens kriterier for akseptable risiko.

Akseptabel risiko er virksomhetens egen vurdering av hvilke konsekvenser som virksomheten kan akseptere, og hvor ofte virksomheten kan akseptere at uønskede hendelser oppstår.

Konsekvensområdene som uønskede hendelser alltid skal vurderes opp mot er:

  • Fare for tap/skade av/på liv og helse
  • Fare for tap/skade av/på økonomiske og materielle skader
  • Fare for skade/belastning på ytre miljø.

Alle typer virksomhet er pålagt å dokumentere sin risiko skriftlig. Hvilke farlige forhold som skal inngå i vurderingen varierer ut fra type virksomhet. Eksempel på slik variasjon kan sees i tabellen her.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS):

Risiko og sårbarhetsanalyse er en todelt risikovurdering hvor man først analyserer de mest sårbare punkter, oppgaver eller tjenester for deretter å vurdere risiko knyttet til disse punkter, oppgaver eller tjenester.

Sikkerhetsgjennomgang (HAZOP):

Sikkerhetsgjennomgang (HAZOP) er en fysisk gjennomgang av en produksjonslinje, et fysisk areal, eller en arbeidsprosess for å kontrollere:

Om objektet/prosessen er i samsvar med krav satt i lov, forskrift eller standard

Identifisere svake punkter, feilkilder eller risikoutsatte deler av linjen eller prosessen

Vurdere konsekvensene av feil/avvik både med tanke på sikkerhet for liv/helse og miljø, men også for produktet/tjenesten

Finne fram til forebyggende tiltak

HAZOP egner seg godt til å bruke på bygg/anlegg eller deler av slike.

Sikker jobbanalyse (SJA):

Sikker jobbanalyse er en risikovurdering knyttet til en enkelt jobb. SJA deler inn jobben i faser, f.eks. planlegging, klargjøring/rigging, gjennomføring og sluttkontroll. SJA identifiserer farlige forhold som kan medføre en risiko, parter som er/kan bli involvert i jobben, tiltak som må iverksettes for sikring av jobbgjennomføringen. I tillegg har SJA en evalueringsdel som oppsummerer mulige avvik og risiko som man ikke på forhånd hadde vurdert.

SJA egner seg godt på risikoutsatt arbeid som man utfører sjelden, eller på arbeidsoppgaver som man tidligere ikke har gjennomført og som det senere skal utarbeides skriftlig instrukser for.

Statusrapporter:

Statusrapporter er en rapport om situasjonen slik den er (as is) på et bestemt tidspunkt eller en bestemt periode av et prosjekt. Det kan være en teknisk rapport som oppsummerer status når det gjelder tekniske forhold, en framdriftsrapport som rapporterer framdriften i forhold til en framdriftsplan.

Revisjon:

Revisjon er en systematisk gjennomgang av virksomhet, deler av en virksomhet, styringssystem, prosedyre/instruks, eller risikovurdering med tanke på:

1. Om Prosedyren/instruksen(-e) er i samsvar med behov og/eller risiko

2. Om styringssystemet er i samsvar med gjeldende regelverk, behov og/eller organisasjon

3. Om instrukser og styringssystemer følges i virksomheten

Revisjoner ledes av en kvalifisert revisor. I revisjonsteamet kan det også være fagrevisorer dersom spesielle områder av revisjonen krever dette.

Revisjoner dokumenteres i en egen revisjonsrapport som angir:

1. Avvik i forhold til lov/forskrift/standard

2. Anmerkninger der praksis eller systemer har mindre mangler eller avvik i forhold til lov/forskrift/standard, eller avvik i forhold til veileder eller bransjestandard

3. Observasjoner over forhold som er dårlig praksis eller god praksis

Vernerunde:

Vernerunder er en fysisk gjennomgang av en virksomhet eller deler av en virksomhet for å kontrollere at særlig de fysiske og tekniske forhold ved virksomheten er forsvarlige opp mot lov/forskrift/standard eller de arbeidsoppgaver som skal utføres.

Vernerunder er et lederansvar og lederens verktøy for periodisk kontroll med virksomheten. Ved vernerunder benyttes gjerne sjekklister over forhold man skal kontrollere. Verneombud, eller ansattes representant skal alltid ha tilbud om å delta på vernerunder.

Arbeidsmiljøkartlegging/-analyse:

En kartlegging med innhenting av data, og en faglig vurdering av funnene/datainnsamlingen over faktorer av betydning for arbeidsmiljøet. Slike faktorer kan være:
  • Kommunikasjon
  • Egenkontroll/-styring
  • Belønning
  • Tilbakemelding
  • Stress
  • Mobbing
  • Konflikt
  • Støtte
  • m.m.
Det er et metodisk krav om at andre med faglig kompetanse skal kunne komme fram til samme vurdering basert på samme datagrunnlag.

Teknisk rapport:

En rapport over bestemte faglige tema, utarbeidet av fagkompetent personell. Normalt har tekniske rapporter en streng struktur og form i samsvar med fagområdenes standarder.
Vil du vite mer om disse begrepene? Ta gjerne kontakt med oss per telefon 23 00 86 60.

Nivå av risikovurdering HMS

av | Risikovurdering

Hvor skal man legge lista i en risikovurdering? Et utfordrende spørsmål i seg selv. Hvis man ikke vet svaret på dette spørsmålet, kan det være greit å gjøre seg noen betraktninger først. En start kan være å besvare følgende spørsmål:

  1. Hvilke lover gjelder for min virksomhet?
  2. Hvilke skader har jeg hatt i min virksomhet?
  3. Hva er typiske skader/ uønskede hendelser som kan oppstå i min virksomhet?
  4. Hva er konsekvensene av uønskede hendelser og hvor ofte vil de oppstå?
  5. Hva er akseptabel risiko i min virksomhet og kan jeg dele inn risikoen i ulike nivåer for akseptabel risiko?

Når man så besvarer disse spørsmålene, har man skaffet seg en første oversikt over risikoen i organisasjonen. Svarene på de tre første spørsmålene vil være ren informasjon som kan brukes som en direkte input i en risikovurdering.

For de siste to punktene vil det imidlertid raskt dukke opp utfordringer knyttet til manglende systematisering og begrepsapparat. For å kunne sammenligne ulike risikoer, vil det dermed ofte oppstå et behov for å definere ulike nivåer for konsekvens og sannsynlighet. Det er dette som vil utgjøre akseptabel risiko.

Akseptabel risiko er den risikoen du godtar/ setter for ulike nivåer i din organisasjon. Grunnen til at man vektlegger å definere akseptabel risiko, er at det nettopp er denne akseptable risikoen man vurderer ulike risikoer opp i mot, altså hvor ”farlige” ulike risikoer er. Man har da begynt å definere et begrepsapparat.

Hvor man setter selve verdien på ulike nivåer for konsekvens og sannsynlighet avhenger bl.a. av type virksomhet og organisasjon. Det gjelder altså å sette passende nivåer og intervaller mellom dem for din virksomhet.

Hvor mange nivåer (av konsekvens og sannsynlighet) man vil ha er også av betydning. Avhengig av risikobildet og ambisjonsnivå, kan man velge både 2, 3, 4, 5 eller flere nivåer.

Eksempel: I en risikovurdering med 3 nivåer, kan konsekvensen settes til UFARLIG, KATASTROFAL eller FARLIG, MEN AKSEPTABEL, mens sannsynligheten settes til SJELDEN eller HYPPIG eller HAR/ KAN OPPSTÅ. Se tabellen under.

Flere nivåer vil gi en mer finmasket risikovurdering, og ofte vil et minimum med 3 nivåer gi en mer nyansert fremstilling av risikoene.

Fortsatt vanskelig å finne sine nivåer for akseptabel risiko? Vel, det er noen andre betraktninger man også kan se nærmere på. Still deg selv følgende spørsmål:
Er nivåene i den akseptable risikoen satt ut i fra konkrete ledelse- og HMS-mål?
Hvor skal vi sette verdiene av nivåene for å skille mellom hva som er ufarlig, katastrofalt og hva som ligger midt i mellom disse for vår bedrift?

Vi går ikke nærmere inn på risikovurderingen i denne omgang, artikkelen er kun ment å omtale ulike nivåer til kriterier for bestemmelse av risiko.