Brannstatistikk for 2017

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert brannstatistikk for 2017. Statistikken viser bl.a. omfanget av arbeidsoppgavene for de som jobber i brann- og redningsvesenet. Kun 1 av 3 reelle oppdrag var knyttet til branner i 2017. I tillegg kommer en rekke unødige og falske alarmer. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige eller falske alarmer som gjerne skyldes tekniske feil eller feil bruk av utstyr.

Laveste antall omkomne siden 1979

25 personer omkom som følge av branner i 2017. Det er vesentlig lavere enn enn gjennomsnittet siden 1979 som ligger på 62 omkomne per år. Ikke overraskende er det eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige som er mest utsatt. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med den øvrige befolkningen. I tillegg kommer 472 personer med ble fysisk skadet som følge av brann i 2017.

Mange typer branner

Totalt rykket brann- og redningsvesenet ut til 8756 branner i fjor. Gjennomsnittlig innsatstid var mellom 10 og 11 minutter. Ser man nærmere på typen av branner så var 35 prosent bygningsbranner, 12 prosent skogbranner eller brann i kratt og gress, 13 prosent skorsteinsbranner, 113 prosent var brann i kjøretøy og brann i søkkelkasse/-container stod for ca. 9 prosent.

Kjøkkenet det vanligste arnestedet for boligbranner

Foto: Komfyrvaktkampanjen

Det vanligste arnestedet for bygningsbranner er uten tvil kjøkkenet. 58 prosent av alle boligbranner startet i kjøkkenet og i blokkleiligheter øker den andelen til 75 prosent. Det er med andre ord mange gode grunner til å sjekke at man har fungerende brannvarsling og brannslokking i rimelig nærhet til kjøkkenet. Et annet godt råd er å installere komfyrvakt. Det er et godt hjelpemiddel som kan forhindre at ditt hjem går tapt i en brann.

Sjansen for brann øker utover dagen etterhvert som folk står opp men det påpekes at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet. Det er ikke overraskende at brannfaren også øker i vintermånedene når man bruker mer oppvarming og folk er mer hjemme. Desember er den måneden med flest branner.

75 prosent av boligbranner i eneboliger eller boligblokker

Eneboliger stod for 40 prosent av boligbrannene mens boligblokker stod for 35 prosent. Det er en klar overrepresentasjon da ca. 17 prosent av befolkningen bor i boligblokker.

Det ble også meldt inn 662 branner i særskilte brannobjekt. Det representerer en økning på ca. 10 prosent i fra 2016.

 

Du kan lese mer om statistikken her.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i Oktober 2017 ut en ny veileder for Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere.

Bilde av veilederens forside

Hvem gjelder veiledningen for?

Direktoratet sier selv at veiledningen gjelder for private og offentlige virksomheter som eier bygninger. Eierrollen omfatter borettslag, eierseksjonssameiere, profesjonelle eiere som leier ut eiendommer, profesjonelle eiere som bruker egne bygg og offentlige eiere (stat, fylker og kommuner).

Veiledningen kan også lastes ned som PDF her.

Endringer i Forskrift om utførelse av arbeid

Fra om med 1. januar 2018 er det gjort endringer i
«Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Bilde av paragraf-tegnet

Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer
Kapittel 2. Stoffkartotek»

Endringen innebærer at Stoffkartoteket skal være elektronisk og/eller i papirutgave på arbeidsstedet. Kravet om både elektronisk og papirutgave er bortfalt.

I tillegg til Stoffkartoteket skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

Se forskriften

Arbeidstilsynet med nye kontroller rettet mot bygge- og anleggsbransjen

Arbeidstilsynet har i løpet av 4 måneder gjennomført 2 aksjoner spesielt rettet mot farlig arbeid i høyden i bygge- og anleggsbransjen. Aksjonene inngår i Arbeidstilsynet sin innsats rettet mot bygge- og anleggsbransjen hvor man i løpet av de siste 3 årene har gjennomført over 11000 tilsyn. Årsaken til de hyppige kontrollene er at denne bransjen er risikoutsatt. Tilsynet har også tidligere varslet at de vil utstede gebyrer oftere for å redusere antall fall- og klemulykker i bransjen.

Bilde av heisekran på an byggeplass

Illustrasjonsfoto i fra Pixabay.com

I aksjonen som ble gjennomført i uke 22 og 23 i mai måned ble 336 virksomheter kontrollert og 136 av disse fikk arbeid stanset som en følge av de kontrollene som ble foretatt. I overkant av 50 virksomheter risikerte overtredelsesgebyrer som en følge av aksjonen. I siste halvdel av august gjennomførte tilsynet en ny runde med kontroller og denne gangen ble 345 virksomheter kontrollert og 150 av disse fikk arbeid stanset. I denne runden var det ca. 90 virksomheter som risikerte overtredelsesgebyrer. Arbeidstilsynet har listet opp de vanligste funnene i aksjonene:

  • Usikret arbeid på tak
  • Mangel på stillas
  • Manglende kollektiv sikring
  • Mangelfull sikring av stillas og stiger
  • Farlig arbeid på kanter og utsparinger
  • Farlige adkomstveier
  • Manglende opplæring vedrørende bruk av stillas
  • Manglende opplæring ved montering av stillas
  • Manglende merking/skilt/kontrollrapport
  • Manglende rekkverk
  • For dårlig forankring, infesting/fundamentering
  • Manglende HMS-kort

I de tilfeller hvor arbeid har blitt stanset har det for en stor del dreid seg om farlig arbeid i høyden og alle stansinger ble begrunnet med overhengende fare for liv og helse. Arbeidstilsynet vil fortsette innsatsen i bygge- og anleggsbransjen med både tilsyn og veiledning. Innsatsen gjøres i samarbeid med bransjen selv.

Arbeid i høyden

Arbeid i høyden er definert som arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til et lavere nivå. Typisk arbeid som omfattes av dette er arbeid i stillas, arbeid i stige, arbeid på dekker  og arbeid i personløfter. Ulykker i forbindelse med arbeid i høyden er dessverre en av de vanligste årsakene til skader og dødsfall i arbeidslivet.

Som arbeidsgiver er det en rekke ting som som kan gjøres for å gjøre arbeidsplassen tryggere. Arbeidstilsynet har selv listet opp en 8 punkter som man bør tenke på:

  • Legg atkomsten så nær arbeidsområde som mulig.
  • Velg trappetårn til atkomst.
  • Planlegg lagringsplassen for arbeidet; området for lagringsplass er en del av arbeidsområdet.
  • Sørg for at arbeidsutstyret blir kontrollert før bruk. Utstyr som ikke er i orden skal tas ut av bruk.
  • Benytt løfteutstyr/kran for transport/heising av materialer.
  • God belysning gjør arbeidet lettere og sikrere.
  • En ryddig arbeidsplass øker sikkerheten.
  • Husk ansvar for tredjeperson.

Arbeidstilsynet har også listet opp en rekke punkter som gjelder for bruk av stige og bruk av stillas.

Bilde av stillas

Illustrasjonsfoto i fra Pixabay

Bruk av stige (Kilde: Arbeidstilsynet)

  • Stige skal i hovedsak brukes til adkomst, og ikke som arbeidsplattform.
  • Stige kan brukes når det på bakgrunn av risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
  • Stigen skal oppstilles på en slik måte at stabiliteten er sikret under bruk.
  • Stigen skal sikres mot utglidning. Så langt det er praktisk mulig skal stigen festes i toppen eller sikres på annen måte.
  • Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt.
  • Stigen må rage minst 1 meter over adkomstnivået. Dette gjør det enklere å gå av og på stigen.
  • Når en stige skal brukes som atkomst skal den alltid sikres i toppen.

Bruk av stillas (Kilde: Arbeidstilsynet)

  • Stillasmontører skal ha opplæring i montering av stillas. Det er ulike krav til opplæring avhengig av høyden på øverste stillasgulv. Se forskrift om utførelse av arbeid kap. 17 i høyre marg.
  • Brukere av stillas skal ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset.
  • Fundamentering. Stillaset skal være solid understøttet. Det må kontrolleres jevnlig om det har skjedd setninger i grunnen.
  • Adkomst.  Stillaset må ha en sikker atkomst.
  • Skilting. Stillas skal være merket med et lett synlig skilt som viser om stillaset er trygt å bruke, alternativt om at det ikke er tillatt å bruke.
  • Forankring. Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende må ha tilstrekkelig forankring. Forankringene må dimensjoneres for til belastningene stillaset utsettes for. Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.
  • Stillasgulv. Stillasgulvet må være festet slik at det ikke vipper og forskyver seg ved normal bruk, og stillasgulvet skal være tett slik at ting ikke faller ned på andre.
  • Rekkverk. Stillas skal som hovedregel være utstyrt med rekkverk i form av hånd-, kne- og fotlist. Dersom fotlist ikke er tilstrekkelig for å forhindre at gjenstander kan falle ned, skal rekkverket dekkes med nett eller skjermer. Avstand til vegg skal være maks 0,30 m.

Les mer om arbeid i høyden på Arbeidstilsynet sin faktaside

Vær også oppmerksom på at reglene for arbeid i høyden ble endret i fra 1. januar 2016. Du kan lese mer om de ulike endringene her.

Endringer i internkontrollforskriften

Fra 1.juli 2017 er det gjort endringer i Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i virksomheter (internkontrollforskriften) § 1 ved at to nye strekpunkter er tatt inn:

– Forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet
– Forebygging av uønskede tilsiktede hendelser

Formålet med endringene er å synliggjøre arbeidsgivers ansvar for å forebygge tilsiktede uønskede hendelser som terror o. l. gjennom det systematiske HMS-arbeidet.

Kontakt oss gjerne på firmapost@venator.no for ytterligere informasjon eller bistand.

Nesten 9 av 10 eiere av oppblåsbare redningsvester kjenner ikke til hvordan vesten skal vedlikeholdes

Bilde av gutt som padler på brett

Mange er allerede i full gang med båt- og badesesongen men dessverre viser en undersøkelse at det kan være en del av oss som går rundt med en falsk trygghetsfølelse når vi oppholder oss på og ved vann. I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Redningsselskapet oppgir 4 av 10 vesteiere at de har oppblåsbar flytevest. Av disse er det kun 13 prosent som er klar over at de selv må kontrollere vesten før den er klar til bruk.

Nye og moderne vester har ofte funksjonalitet som er ganske lik. Når vesten kommer i kontakt med vann vil en utløsertablett aktivere en gasspatron som deretter sørger for at vesten blåses opp.

Undersøkelsen viser tydelig at de færreste kjenner til vedlikeholdsbehovet for slike vester og at enkelte deler faktisk skal byttes ut regelmessig for å sikre at vesten fungerer som planlagt. Utløsertabletten som sørger for at gasspatronen faktisk blåser opp vesten når den kommer i kontakt med vann regnes f.eks. som ferskvare og er utstyrt med utløpsdato. Blir den for gammel er det en risiko for at vesten ikke blåses opp i det hele tatt.

Redningsselskapet arrangerte i April i år “sjekk vesten-dagen” med den hensikt å få flere til å kontrollere sine vester. Dagen er passert men det betyr ikke at du ikke kan kontrollere vesten selv eller evt. få noen til å hjelpe deg med å kontrollere den.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har presentert en kort liste over hva som bør kontrolleres regelmessig for oppblåsbare redningsvester:

  1. Gasspatron:  Skru løs patronen og sjekk at den er hel og uten skader. Du kan også bruke en kjøkkenvekt til å kontrollere om den veier det samme som står oppgitt.
  2. Utløsertablett: Sjekk at tabletten ikke er ødelagt. Sjekk også at den ikke har vært utsatt for fukt og at den ikke er utløpt på dato.
  3. Vesten skal være tett: Blås opp vesten med f.eks. en sykkelpumpe og sjekk at den holder på luften i minst 24 timer. Følg leverandørens instruksjoner.

 

DSB presenterer også en del fakta knyttet til aktivitet ved vann. Alle som er i fritidsbåter under 8 meter skal ha på seg egnet redningsvest når båten er i fart. Ansvaret for at korrekt utstyr er tilgjengelig faller på båtfører og båtens eier mens ansvaret for at det brukes faller på den enkelte. For barn under 15 år er det båtførers ansvar å sørge for at de har på seg redningsvest når båten er i fart. Flytevester skal være CE-merket.

Du kan lese mer om sikker bruk av flytevest hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap og www.sikkerhverdag.no.

Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap