Arbeidstilsynet varsler flere gebyrer for å redusere antall fallulykker i bygge- og anleggsbransjen

Bilde av anleggsarbeider i høyden

Tall i fra SSB og tall basert på Arbeidstilsynet sine egne kontroller viser at det skjer for mange ulykker knyttet til arbeid i høyden innen bygg og anlegg. For å redusere antallet ulykker vil Arbeidstilsynet gjennomføre en aksjon over hele landet i uke 22 og 23 med særskilt fokus på nettopp arbeid i høyden i bygge- og anleggsbransjen. I forkant av aksjonen varsler også tilsynet at de vil ilegge overtredelsesgebyrer i flere tilfeller enn det som har vært vanlig før.

I fjor fikk 500 virksomheter i bygge- og anleggsbransjen arbeid stanset i forbindelse med Arbeidstilsynet sine kontroller. Totalt 3500 virksomheter innen bygg og anlegg ble kontrollert.

Tallene i fra Arbeidstilsynet er dessverre ikke spesielt overraskende når vi i fra tidligere vet at Statistisk Sentralbyrå har statistikk som viser at 1150 arbeidstakere under 25 år blir skadet i arbeidslivet hvert år. 1 av 4 ulykker skjer innen bygg og anlegg og blant de vanligste ulykkene er fallulykker og ulykker hvor arbeidstaker blir truffet av fallende gjenstander. Arbeidstilsynet presenterte i den forbindelse en liste med 10 huskeregler for opplæring på arbeidsplassen.

I den kommende aksjonen vil inspektørene kontrollere om det er gjennomført risikovurdering for arbeid i høyden og om arbeidsområder som er høyere enn 2 meter er sikret med kollektive tiltak som f.eks. stillas og rekkverk. Stillas er sammen med stiger og adkomst til tak også områder som vil bli kontrollert.

Gebyrene for overtredelser vil variere men har en øvre grense på 15G eller ca. 1 400 000 kroner.

Kilde: Arbeidstilsynet.no

Kontroll og overvåking i arbeidslivet

Personvern gjelder for alle, også når de er på jobb. Mange har arbeidsplasser hvor det benyttes ett eller flere kontrolltiltak. Det kan være bruk av overvåkingskamera, GPS-posisjonering av biler og personer samt ID-kort som viser når du kommer og går. Dette gjør at det er en del spørsmål som man bør ta stilling til før denne typen kontrolltiltak etableres.

Arbeidstilsynet har derfor gitt ut en ny veileder som har til hensikt å gjøre det enklere å sikre at vilkårene for slike kontrolltiltak er til stede. Veilederen kan lastes ned herfra.

 

Grunnleggende råd om kontrolltiltak på arbeidsplassen

Arbeidstilsynet trekker selv frem 5 grunnleggende råd om kontrolltiltak på arbeidsplassen:

1. Innføring av kontrolltitlak skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.

2. Ansatte skal være informert om at kontroll og overvåking finner sted. Dette inkluderer informasjon om hvordan kontroll og overvåking skjer samt hva informasjonen brukes til.

3. Arbeidsgiver skal vurdere om andre metoder kan fungere og skal hele tiden velge den minst inngripende løsningen.

4. Alle tiltak skal stemme overens med den aktiviteten som drives samt at de skal samsvare med de problemene som virksomheten ønsker å løse.

5. Alle kontrolltiltak skal evalueres jevnlig.

 

Vanligste pålegg fra Arbeidstilsynet

Tall fra Arbeidstilsynet viser at det syndes mest mot det som gjelder absolutt alle. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet er noe som kreves av alle virksomheter i Norge og like fullt er det dette det syndes mest mot.    I løpet av de over 15000 tilsynene i 2012 fikk 6 av 10 virksomheter reaksjoner fra Arbeidstilsynet.

De mest brukte hjemlene i 2012:

forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten

– forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

– forskrift om tungt om ensformig arbeid

– forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen

Les mer om dette på Arbeidstilsynet sine sider.

Bygg- og anlegg er den bransjen med flest lovbrudd. Denne bransjen har da også hatt flest tilsyn. På plassene bak følger varehandel, industri og helse- og sosial.

Les mer hos byggfakta.no.

 

 

Beredskap i fokus?

2011/2012 burde være år hvor beredskap settes i fokus. Til en viss grad har dette kanskje vært tilfelle. I alle fall har svikt i den overordnede nasjonale beredskapen vært fokusert.

Det er vel en viss fare for at dette fokuset blekner noe når man har fått lagt fram en Stortingsmelding om saken, skiftet noen statsråder og etatsledere, slik som det ble etter orkanen i 1992 og storflommen i 1995.
Beredskap har ikke og blir vel ikke noe meritterende tema for sentrale offentlige tjenestemenn, eller virksomhetsledere, og da blir det vel heller ikke en prioritet hos underliggende ledernivå.
Beredskap er ikke noe tema for helter, men et systematisk arbeid for å ha oversikt over, planlegge, samordne og koordinere ressurser som kan være tilgjengelig ved et eventuelt innsatsbehov som alle håper ikke oppstår.

Beredskapsplaner

Beredskapsplaner er ofte av typen fra visjon til arkiv.
Noen av de beredskapsplanene jeg har hatt ansvar for har til og med vært innlåst i safe og hvor bare en avgått tjenestemann kjente koden. Mange av de ansvarlige i disse planene var også for lengst avgått også i fysisk betydning.
Det er mest menn som er angitt som ansvarlige for beredskap, og menns minne kan ofte være noe kort.
Uten at toppledere engasjerer seg og har eieforhold til sin virksomhets beredskap vil man aldri få noe temperatur i beredskapsarbeidet. For at toppledere skal engasjerer seg ser det ut til at det også må inngå som del av vurderings- og belønningssystemene.

Samordning i den nasjonale beredskapen

Mangel på samordning i den nasjonale beredskapen er tidligere dekket i mange offentlige rapporter. For ca 1140 år siden samlet Harald Hårfagre denne nasjonen til ett rike. Når det gjelder nasjonalt beredskapssystem ser det ut som vi konsekvent ønsker å gjøre hevn over denne gjerningen. Selv om Kåre Willoch, (som slett ikke kan benevnes hårfager), med basis i flere rapporter om samfunnssikkerhet har foreslått forbedringer i samordningen, kan det tyde på at vi bare er blitt dårligere på dette området.
Beredskap er ikke bare et nasjonalt ansvar, men også lokalt ansvar i mange typer virksomheter. En ny påminnelse om dette fikk vi i starten på desember med skoleskytingen i Connecticut. Lite er vel gjort både når det gjelder kommunale skoler, videregående skoler og høgskoler når det gjelder beredskap mot denne type hendelser.

Helter har vi bruk for, og de bør hedres bedre enn vi gjør, men de hører innsatsen til. Innsatspersonell gjør sjelden feil. De kan bare gjøre det de kan, med det de har – der de er. Det er beredskapssystemet bakenfor som, både kunnskapsmessig, materiellmessig og treningsmessig, skal sette disse i stand til å gjøre en god innsats.